Kjære hardt arbeid
"Jeg pleide å hate deg. Jeg prøvde å rømme vekk fra deg, og når jeg merket du kom, så prøvde jeg å unngå deg. Når du tvang meg til å snakke med noen og det gikk ut over komfortsonen min, ville jeg bare bort, fordi jeg ikke ville bli skuffet eller såret. Jeg hadde frykt for å feile, og prøvde derfor heller ikke.
Kjære hardt arbeid, hvem er det du tror du er? Du får meg og andre til å frykte deg. Alltid er du foran meg. Du får alt til å virke slitsomt. Men, du har gjort meg til den jeg er i dag! Det å være redd for å feile finnes ikke lenger i mitt språk. Det å gi opp eksisterer ikke lenger. Jeg har nemlig skjønt meg på deg, hardt arbeid. Når jeg forteller noen min drøm, og de ler, så sørger jeg for å være den som ler sist.
Jeg er en som jakter drømmer, mine drømmer, ingen andre sine. Det handler ikke om å tape eller ikke nå drømmene, men det handler om hvor mye som må til og når. Det er kun jeg som kan seire over meg selv. Jeg har kommet så langt og slutter ikke nå. Så, kjære hardt arbeid: De har rett om deg, du gir valuta for innsats. Aldri forsvinn og aldri gi meg opp. Hardt arbeid, jeg stoler på deg"
Det dette "diktet" viser er at suksess aldri kommer med hendene i lomma. Og som Einstein sa, "Ingen ting skjer før noe beveger seg". Når du vet du vil ha suksess like mye som du har lyst til å sove, puste og spise, da vil du også få suksess. Du må heller ikke tro det kommer lett. Kanskje må du av og til redusere på nattesøvn for at muligheter ikke skal gå tapt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar